Kryptering
Kryptering er å gjøre informasjon uleselig (konvertere klartekst til chiffertekst) slik at uautoriserte personer ikke kan få tilgang til den. Hvis data i kryptert form går tapt eller blir stjålet, er det minimal risiko for avsløring fordi angriperen ikke vil ha dekrypteringsnøkkelen.
•Datakryptering som en del av nettsikkerhet
•Utvalgte datakrypteringsmetoder
•Hvorfor kryptere bedriftsdata?
•Hvordan sikre Secure Data-kryptering?
I et selskap beskytter kryptering selskapets immaterielle rettigheter og kunnskap, samt personopplysningene til kunder, ansatte og forretningspartnere.
Alt dette kan tjene penger på eller misbrukes av en angriper eller tyv.
Datakryptering som en del av nettsikkerhet
Kommunikasjon kan foregå via HTTPS-protokollen når data overføres over internett, for eksempel ved tilgang til nettsteder. Denne protokollen bruker TLS/SSL-protokollen for å kryptere kommunikasjon. Dette sikrer at sensitiv informasjon, som innloggings- eller betalingsdetaljer, blir kryptert og beskyttet under overføringen.
Noen e-posttjenester støtter også kryptering av dataoverføring (for eksempel ved hjelp av TLS/SSL) eller ende-til-ende-kryptering, noe som er nyttig hvis du sender sensitiv informasjon.
Full diskkryptering brukes for å beskytte data lagret på enheter. Dette tiltaket bidrar til å beskytte innholdet på disken dersom enheten mistes eller blir stjålet.
Kryptering brukes også ved sikkerhetskopiering av data. Hvis noen får tilgang til sikkerhetskopien, kan de bare lese dem med riktig nøkkel.
Sensitive data kan lagres på kryptert lagring, for eksempel en ekstern kryptert stasjon eller skylagring med avanserte krypteringsmekanismer.
Hvorfor bruke kryptering?
For den gjennomsnittlige brukeren kan kryptering gi flere fordeler, spesielt når det gjelder sikkerhet og beskyttelse av sensitiv informasjon. Her er noen av de viktigste fordelene med kryptering for den gjennomsnittlige brukeren:
•Kryptering beskytter personlig informasjon, som passord, bankdetaljer og annen sensitiv informasjon, mot uautorisert tilgang, og bidrar til å beskytte brukerens personvern.
•Kryptering reduserer risikoen for datatyveri når du utfører nettbaserte transaksjoner som kjøp, betalinger eller banktjenester.
•Bruk av kryptert e-postkommunikasjon beskytter innholdet i e-postene mot uautoriserte personer. Når en bruker kobler seg til et offentlig Wi-Fi-nettverk, hindrer kryptering angripere i å overvåke og avlytte de overførte dataene, noe som styrker forbindelsens sikkerhet.
•Diskkryptering på enheter som datamaskiner og mobiltelefoner beskytter data selv om enheten mistes eller blir stjålet.
•Når du bruker skylagring, beskytter kryptering opplastede data mot uautorisert tilgang fra tjenesteleverandører eller tredjeparter.
•Kryptering kan være et effektivt forsvar mot ransomware. Krypterte kommunikasjonsverktøy (for eksempel krypterte chatter) reduserer risikoen for misbruk av kommunikasjonsinnholdet.
Utvalgte datakrypteringsmetoder
Inaktiv datakryptering
Full diskkryptering – hele disken krypteres automatisk, slik at brukeren ikke har kontroll over om filen lagres kryptert eller ikke. Det må imidlertid tas hensyn til høyere krav til maskinvare og tid for kryptering.
Kryptering på fil- eller mappenivå—brukeren velger og krypterer kun de dataene de ønsker å beskytte. Individuelle mapper eller filer krypteres alltid med én enkelt nøkkel som kan brukes til å dekryptere dem på nytt. Kryptering er raskere enn full diskkryptering, og maskinvarekravene er lavere.
Kryptering av data under overføring
End-to-end-kryptering (E2E)—Dette er en metode hvor informasjon kun krypteres og dekrypteres på sluttenhetene. Dette garanterer konfidensialiteten til de overførte dataene og eliminerer risikoen for avlytting eller behandling på serveren som formidler kommunikasjonen. Den kombinerer ofte symmetrisk og asymmetrisk kryptering, eller bruker Diffie-Hellman-nøkkelutveksling.
Klient-til-server-kryptering (C2S) – En metode der meldingen krypteres bare for serveren som kommunikasjonen sendes gjennom, men data kjører ukryptert mellom klienten og serveren. Denne formen for kommunikasjonskryptering er ikke den sikreste, fordi en angriper kan avlytte den.
Hvorfor kryptere bedriftsdata?
Kryptering gir et lag med beskyttelse for ansattes personlige opplysninger, økonomiske data, forretningshemmeligheter og strategiske planer. Dette bidrar til å forhindre uautorisert tilgang og misbruk av disse dataene.
Mange bransjer har fastsatte juridiske standarder og forskrifter som krever beskyttelse av sensitiv informasjon. Kryptering kan hjelpe en bedrift med å overholde disse standardene og minimere risikoen for bøter eller juridiske problemer.
Kryptering bidrar til å beskytte data mot ulovlig tilgang eller lekkasje hvis det er tap av enhet eller sikkerhetsbrudd fra innsiden eller utsiden av selskapet. Derfor beskytter kryptering også mot interne trusler, som ansatte med uautorisert tilgang.
Lekkasje av sensitiv informasjon kan alvorlig skade et selskaps omdømme. Datakryptering bidrar til å bygge et pålitelig bedriftsimage og signaliserer at selskapet er aktivt opptatt av sikkerheten til sine data og kunder.
Kryptering og regelverk
Kryptering er også påkrevd eller anbefalt av mange forskrifter og lover i dag, inkludert GDPR, NIS2, PCI-DSS, HIPAA, SOX og GLBA. Når personopplysninger er riktig kryptert, er datainnbrudd mye mindre sannsynlig å bli ansett som en samsvarssvikt.
Kryptering er også påkrevd av mange forskrifter og lover
Hvordan sikre Secure Data-kryptering?
Sikring av datakryptering krever en kombinasjon av tekniske tiltak, policy-administrasjon og opplæring av ansatte. Nedenfor er trinnene du kan ta for å sikre Secure Data-kryptering i virksomheten din:
•Lag en tydelig og omfattende sikkerhetspolicy som inkluderer datakryptering. Definer hvilke data som skal krypteres, med hvilke metoder, og hvem som skal få tilgang til de dekrypterte dataene.
•Bruk en VPN (Virtual Private Network) for å koble eksternt til nettverket på en sikker måte og kryptere e-poster når du overfører sensitiv informasjon.
•Bruk diskkryptering for enheter som datamaskiner, bærbare datamaskiner og mobiltelefoner. Diskkryptering beskytter dataene som er lagret på enheten og gir et lag med sikkerhet, selv om de går tapt eller blir stjålet.
•Hvis du bruker skytjenester, må du sørge for at leverandørene støtter datakryptering i hvile og under overføring.
•Krypteringsnøkkelhåndtering er et essensielt element i krypteringsprosessen. Sikre sikker lagring og administrasjon av krypteringsnøkler. Forny dem jevnlig og følg med på bruken.
•Implementer godkjenning med flere faktorer for tilgang til sensitive systemer og data. Dette gir et ekstra lag med beskyttelse selv om passordet har blitt kompromittert.
•Overvåk jevnlig krypterte data og gjennomfør revisjoner. Reager på uvanlig aktivitet eller hendelser.
•Sørg for at ansatte er kjent med sikkerhetsprosedyrer knyttet til kryptering. Opplæring bør inkludere viktigheten av kryptering og prosedyrer for sikker håndtering av krypterte data.
•Hold krypteringsprogramvare og systemer oppdatert. Sikkerhetskopier krypterte data regelmessig for å minimere risikoen for tap av data under nøkkelproblemer eller andre hendelser.
Typer kryptering
Symmetrisk kryptering bruker en enkelt nøkkel for kryptering og dekryptering, som de kommuniserende partene må kjenne til.
Asymmetrisk kryptering bruker et par nøkler: en fellesnøkkel (som mottakeren av meldingen ikke trenger å vite) og en privat nøkkel (som avsenderen ikke kjenner). Asymmetrisk kryptering muliggjør dermed konfidensiell kommunikasjon, autentisering og identifisering av avsenderen. Et digitalt sertifikat kan verifisere ektheten til fellesnøkkelen.
Anbefalte symmetriske krypteringsalgoritmer
•AES—nøkkellengde: 128, 192 og 256 biter
•Twofish—nøkkellengde: 128 til 256 biter
•Camellia—nøkkellengde: 128, 192 og 256 biter
•Serpent—nøkkellengde: 128, 192 og 256 biter
•SNOW 2.0, SNOW 3G – nøkkellengde: 128, 256 biter
•ChaCha20–nøkkellengde: 256 biter
(Kilde: NUCIB)
Diffie-Hellman nøkkelutveksling (D-H)
En metode for sikker utveksling av krypteringsnøkler over en offentlig kanal. Det er en av de første protokollene og praktiske eksemplene på fellesnøkkelutveksling implementert i kryptografi.
RSA (Rivest-Shamir-Adleman)
Den første algoritmen er egnet for kryptering og elektronisk signering (ved å knytte en verifisert digital signatur til en datamelding).